Bergen Frikirke

Denne gangen skal jeg skrive om mitt besøk i Bergen Frikirke, eller Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Bergen.
Jeg stiller kl. 11.00 søndag formiddag som er den tiden de har gudstjenester.

Kirkebygg / lokaler: Frikirken i Bergen har et ganske flott kirkebygg som du kan se her. Kanskje et av de fineste nyere kirkebyggene i Bergen? Ikke mange som har gress på taket ihvertfall! Også når man kommer inn ser man at dette er et flott bygg. Det er vinduer øverst i lokale på begge sider, og når du sitter i høyre radrekke som jeg gjorde, så ser du rett opp på Ulriksmasten. Lokalet er moderne innredet, og har bl.a. lerrett med prosjektor høyt oppe over plattformen, og også bak høyt over miksepulten. Sistnevnte for at også de på plattformen skal se det som står på skjermen. Når det ikke er noe tekst der så viser de et vakkert naturbilde.


Velkomst: Det står to menn ved inngangen og hilser folk velkommen, og jeg får et smil og et program for kirken kommende uke.

Antall mennesker, alder, mennesketyper: Her er det mye barnefamilier, og noen eldre. De fleste ser ut til å være norske. Jeg antar det er en 70 mennesker med stort og smått, hvis ikke jeg husker feil.

Musikk / sang: Det står trommer bakerst på plattformen, men sangen er kun akkompagnert av piano. Det er en mann som spiller, mens det er så vidt jeg husker fire damer som synger. Sangene er kjente salmer, frikirkesanger, og lovsanger som ikke er av helt nyeste dato høres det ut som. Det hele er litt for traust for min smak. Litt tamt. Men det er også en gutt som både før og etter talen spiller en sang på trompet, også han akkompagnert av piano.

Møteform / liturgi / møtestil: Ikke noe spesielt å påpeke. Sanger, tale, litt opplysninger. Det blir tatt noen barnesanger før barna går ut før talen. Til slutt er det åpent for vitnesbyrd, som to stk benytter seg av.

Positive og negative trekk og/eller særegenheter jeg legger merke til: Syns det er positivt at barna får slippe til. Den unge gutten på trompeten, barnesangene som alle var med på, at barna får oppmerksomhet i selve møte og ikke bare på søndagsskolen. Ikke så mye negativt, men savner altså litt entusiasme i lovsangen.

Tale / preken: Pastoren taler, og han er en blid østlending som tar for seg at Jesus sier at vi er unyttige tjenere. Ikke det beste utgangspunktet kanskje, men han begynner med å si at vi gjør det vi gjør for Gud, ikke for å få noe tilbake, men ganske enkelt fordi det er rett. Fra nå av skal jeg skrive referat rett etter møtet, for jeg merker jeg husker lite hvis det tar for lang tid. Men jeg mener han fortsatte med å si at vi får lov å være både barn og venner av Gud. Så det stopper ikke med å være tjenere, selv om vi selvsagt alltid er det. Jeg beklager det noe avstumpede referatet, men lover å komme sterkere tilbake med talereferater framover.

Spesielle opplevelser eller erfaringer. Positive/negative: Jeg søker ofte en spesiell ting som jeg kan sitte igjen med og som rører ved hjerte mitt etter en gudstjeneste, om det er noe i talen, en sang, nattverden, et vitnesbyrd eller for den del noe som skjer etter møte. Denne gangen ble det mest sistnevnte, selv om jeg husker det var godt å høre vitnesbyrdet til den mannen som var en av to som vitnet på dette møtet.

Avslutning: Det har vært en kvinnelig møteleder under møte, også hun østlending. Vi bekjenner trosbekjennelsen som kommer på lerretet. Om vi har en sang etter det husker jeg ikke i farten, men etter talen er det ihvertfall bekjennelse, trompet, sang, vitnesbyrd.

Det sosiale etter møtet: Det ble litt spesielt denne gangen. Jeg treffer nemlig en som jeg har truffet via jobben, og jeg visste ikke at han var kristen. Vi får en veldig fin samtale, og det er alltid oppmuntrende å oppdage at noen man kjenner eller vet hvem er er kristne. Vi drikker kaffe, spiser kake og snakker om menighet og jobb, og til slutt kjører ham meg hjem.

Totalinntrykk og hva jeg sitter igjen med: Meget flott kirkebygg, blid pastor som er flink å tale, selv om jeg må innrømme jeg personlig ikke fikk så mye ut av det der og da. Men da må det legges til at jeg var litt trøtt også denne søndagen. Flott med masse søte barn som synger, og det satses tydeligvis på barna her, noe jeg også oppdager ved å lese ukeprogrammet. Barn og unge. Men dette er jo også naturlig når det er mange barnefamilier.

Men syns som sagt også at sangen, og kanskje også litt helheten er litt vel traust for min del. Savner litt mer liv. Det blir som nevnt litt tamt. Men pastoren er unntaket i så måte. Og barna selvsagt. Syns det var hyggelig å være der, men spørs om jeg ville gått her fast. Terningkast: 4.