Sion, Blomsterdalen

Sion er en til nå frittstående menighet som akkurat har gått inn i pinsebevegelsen i Norge. Den ligger i Blomsterdalen utenfor Bergen.

Kirkebygg / lokaler: Hvis man ikke vet at det er en menighet, så ser det ut som et vanlig hus. Men det er også barnehage i kjelleren her så det kan også se ut som en barnehage, og det er det jo også.

Velkomst: Er vel den beste velkomsten jeg har fått. Inngangen er på siden bak i lokalet, og jeg blir møtt av smilende mennesker som tydelig syns det er kjekt at det kommer en som er ny. En varm velkomst, og flere hilser og smiler. Hyggelig!

Antall mennesker, alder, mennesketyper: Overkant av 50 stk. En del eldre, men også familier med foreldre i 40-årene, tenåringer og barn. Ingen i 20-30 årene.

Musikk / sang: Pastoren leder lovsangen som består av ikke de nyeste lovsangene, men gode og de fleste kjente. Har også med Aage Samuelsen sin klassiker "O Jesus du som fyller alt i alle". I tillegg til å synge spiller han elgitar. Han har med seg to unge jenter, kanskje ikke tenåringer en gang. I tillegg en dame på piano, som også synger så vidt jeg kan huske. I tillegg er det en mann på trommer. God atmosfære som blir formidlet.

Møteform / liturgi / møtestil: Dette er vel ganske klassisk frikirkelig stil. Men det som er annerledes her er at det kommer budskap i tunger med tydning.

Positive og negative trekk og/eller særegenheter jeg legger merke til: Jeg får en veldig familiefølelse. Det er en god og varm atmosfære, det er avslappet.
Det kommer også to budskap i tunger, som begge blir tydet. Først en person som kommer med et budskap i tunger, deretter en som tyder, dvs "oversetter" til norsk, men på samme måte som den første kun gjennom å komme med det budskapet en kjenner banker i hjertet. Senere i møtet kommer et annet budskap med tydning, og så vidt jeg får med meg er det to andre personer som kommer med dette. Det vitner jo om at nådegavene på dette området fungerer godt i menigheten, og at det er rom og frihet til å bruke disse.
Når det gjelder selve budskapene, så går disse mye i at Gud ser oss, skal hjelpe oss, og skal gjøre store ting for oss. Blir ofte ganske like, med mye oppmuntring, uten at jeg skal harselere over det. Vi trenger oppmuntring.


Tale / preken: Menigheten har besøk av pastoren i Pinsekirken Tabernaklet her i Bergen. Han gir først en ganske detaljert beskrivelse av Jesu lidelse og korsfestelse med mange historiske fakta om torturmetoder osv. Deretter går han inn på spørsmålet om hvem som drepte Jesus. Var det jødene, romerne, fariseerne osv. Men ender opp med at det var meg og deg. Vår synd. Det var den som drepte Jesus. Og at nederlaget ved døden, ble til en seier da synden ble lagt på ham, og fullført ved Jesu oppstandelse.
Det er en bra oppbygd preken som har en dybde, og som viser hva Jesus gjorde for oss ved sin lidelse, korsfestelse og død.


Spesielle opplevelser eller erfaringer. Positive/negative: Når møtet er slutt snakker jeg med pastoren som jeg kjenner litt fra før. Etter å ha snakket en stund spør han plutselig om jeg vil være med å be for en dame som har vondt i ryggen. Jeg blir litt overrasket over at jeg som knapt har vært her før blir bedt om å være med å be, men jeg blir med. Sammen med noen andre, bl.a. noen eldste i menigheten, pluss de to unge lovsangsjentene, så legger vi hendene på og ber for den blide damen. Pastoren tar fra en liten flaske med olje, og smører litt på pannen hennes. Når vi er ferdige sier han at nå har hun gjort det hun skulle gjøre, tilkalle menighetens eldste og få forbønn. Og vi har gjort det vi skal gjøre, be for henne. Så nå overlater vi resten til Gud for at han skal få gjøre det Han skal gjøre. En god tanke. Og det er godt å få være med å be for noen.

Avslutning: Det avsluttes med velsignelsen, og med at vi lager en stor ring/rekke ved å holde i hendene til hverandre. De er nøye med at alle skal få være med og ikke stå alene. Husker ikke helt om vi ba eller om vi sa velsignelsen eller sang, men fint var det i alle fall. 

Det sosiale etter møtet: Ikke så mange som snakker med meg da, men det har kanskje litt med at jeg snakker med et eldre ektepar som jeg også kjenner litt fra før. Hun viser litt rundt i lokalene. Deretter snakker jeg som sagt med pastoren. Han forteller at de prøver å ta godt imot folk uten å være kvelende. Han sier også at dette er en lokal menighet der alle med et par unntak bor i en omkrets rundt menighetslokale på noen kilometer.

Totalinntrykk og hva jeg sitter igjen med: Jeg sitter igjen med et godt inntrykk av denne menigheten. Det er familiefølelse, en blir sett, god forkynnelse, nådegaver i funksjon. Det negative er at det er litt avsides og at det er få i min livssituasjon. Dvs voksen men uten familie. Det at det ligger litt avsides gjør nok likevel også at de klarer å beholde familiefølelsen fordi det er med på å gjøre det til en lokalmenighet for de som bor i geografisk nærhet.
 Jeg likte meg godt her, og dette er vel den første menigheten der jeg har tenkt tanken at her kunne jeg ha gått. Her følte jeg meg hjemme. Terningkast: 5.