Jeg har tidligere aldri vært i en ortodoks menighet, og var litt spent når jeg skulle besøke denne kl 10 en søndag morgen. De har sine gudstjenester i Solheim kapell, som er et gravkapell til vanlig. En liten kirke.
Jeg kom et kvarter for seint pga bussforbindelser, men det var også noen andre som var seine. De er afrikanske. De tar av seg på beina, og jeg spør om jeg også bør gjøre det, noe som blir bekreftet.
Da jeg kommer inn ser jeg at kvinnene står til høyre for midtgangen, og alle har dekket hodet med hvite sjal. Mennene står til venstre for midtgangen, og noen av dem har en slags hvit kappe over skuldrene i samme stoff som kvinnenes sjal. Jeg tar plass blant mennene, og får en liten matte under føttene fordi det blir kaldt med kirkegulv mot sokker. Framme står tre unge menn og messer. Mikrofonen går på rundgang mellom disse tre, og jeg legger merke til at de av og til stopper og stotrer litt i bønnene som de leser opp. Til venstre for dem står en litt eldre mann i samme hvite stoff som de tre og flere andre, og det virker som det er han som er lederen. Er en del unge her, til sammen er forsamlingen på ca 30-40 stykker hvis du inkluderer barn.
Det kommer en ung mann senere enn meg, og han bøyer kne i midtgangen, korser seg, og ber tydeligvis noen bønner før han går og setter seg. Tar en liten stund faktisk.
Jeg oppdager at de tre unge mennene messer på et språk jeg ikke forstår, men tenker at det kanskje bare er i disse innledende bønnene. Men så ser jeg at de også har prosjektor med "skrift på veggen", og også her er det på et språk jeg ikke forstår, og til og med noen bokstaver jeg ikke forstår. På stolen foran meg ligger en liten traktat som tydeligvis inneholder noen bønner, siden sidemannen min tar en slik og ber sammen med de tre unge mennene foran. Det er da jeg skjønner at hele gudstjenesten foregår på et språk jeg ikke forstår.
Jeg spør sidemannen på engelsk om hele gudstjenesten foregår på dette språket, men han skjønner ikke hva jeg mener, men det blir jo bare en bekreftelse. Jeg er det eneste hvite ansiktet her, resten er fra Eritrea/Etiopia etter utseendet å dømme.
Men det er likevel interessant å være her. Se gudstjenesteformen og kulturen. Det er f.eks. et stort ikon av Jesus bak talerstolen, og foran står et annet stort ikon av Maria. Til høyre for det igjen er det et med tre menn på som jeg ikke vet helt hvem skal forestille. Stilen på disse ikonene, eller bildene, minner meg om hinduistiske bilder, uten at jeg tror det er noen religionsblanding av den grunn. Bare en annen bildekultur. Messingen minner forresten om muslimsk bønn. Men som sagt, dette er kulturen, og ikke ment som noen kritikk fra min side. Bare assosiasjoner fra en som aldri har deltatt i en slik gudstjenesteform.
De tre unge mennene går etter hvert opp på talerstolen. De har til nå hatt ryggen til oss. Nå er de vendt mot oss, og fortsetter å lese / be noe på rundgang. Jeg finner ut at det ikke er store poenget å være på en gudstjeneste der jeg ikke skjønner noen ting av det som blir sagt. Det er bare gått et kvarter, men jeg sniker meg ut denne søndags morgen klokka halv elleve. Et kvarters gudstjeneste på meg.
Men jeg er glad for at jeg gikk. Det var interessant, og dere ser jo hvor mye jeg fikk skrevet kun basert på dette kvarteret. Men hadde jeg visst at gudstjenesten ikke foregikk på et språk jeg kunne forstå, så hadde jeg nok ikke gått.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Interessant kommentar. Du skildrer godt det store problemet til ortodokse kirker som etablerer seg i vesten - de blir for nasjonalistiske og kulturkrasjet for stor.
SvarSlettEt annet interessant moment jeg merker meg, er at du gikk etter 15 minutt. Det sier meg at du er et moderne, rastløst menneske som kanskje ikke har tid å vente på Gud, for må du absolutt skjønne språket for å møte Gud dersom han likevel er til stede?
Takk for kommentar.
SvarSlettDet var nok mer kulturkrasjet som gjorde at jeg gikk enn at jeg ikke kan vente på Gud får jeg håpe. Men hadde jeg hatt en konkret opplevelse av Gud så hadde nok ikke språket hindret meg.
Men først og fremst gikk jeg fordi jeg hadde bestemt meg for kun å besøke kirker med et forståelig språk
You should have known that church service would at least mostly be in an uforståelig språk before you went. "Patriarken" is referring to the fact that in Orthodoxy you experience God through the aesthetics of the service, not only by hearing the Bible and some preacher's individualised long speech (or rant) about it. You don't need to understand every word of the service to experience it (as if you will remember every word of a Protestant service).
SvarSlettIn any case, I think you should be a bit ashamed. If you had decided only to go to services in your language, you could have known this service would not have been with very minimal research. Furthermore, if you left after 15 mins, why bother posting a review? It is superficial and makes you look like someone who is just exploring different things without any seriousness, without bothering to try to understand.