Sion er en til nå frittstående menighet som akkurat har gått inn i pinsebevegelsen i Norge. Den ligger i Blomsterdalen utenfor Bergen.
Kirkebygg / lokaler: Hvis man ikke vet at det er en menighet, så ser det ut som et vanlig hus. Men det er også barnehage i kjelleren her så det kan også se ut som en barnehage, og det er det jo også.
Velkomst: Er vel den beste velkomsten jeg har fått. Inngangen er på siden bak i lokalet, og jeg blir møtt av smilende mennesker som tydelig syns det er kjekt at det kommer en som er ny. En varm velkomst, og flere hilser og smiler. Hyggelig!
Antall mennesker, alder, mennesketyper: Overkant av 50 stk. En del eldre, men også familier med foreldre i 40-årene, tenåringer og barn. Ingen i 20-30 årene.
Musikk / sang: Pastoren leder lovsangen som består av ikke de nyeste lovsangene, men gode og de fleste kjente. Har også med Aage Samuelsen sin klassiker "O Jesus du som fyller alt i alle". I tillegg til å synge spiller han elgitar. Han har med seg to unge jenter, kanskje ikke tenåringer en gang. I tillegg en dame på piano, som også synger så vidt jeg kan huske. I tillegg er det en mann på trommer. God atmosfære som blir formidlet.
Møteform / liturgi / møtestil: Dette er vel ganske klassisk frikirkelig stil. Men det som er annerledes her er at det kommer budskap i tunger med tydning.
Positive og negative trekk og/eller særegenheter jeg legger merke til: Jeg får en veldig familiefølelse. Det er en god og varm atmosfære, det er avslappet.
Det kommer også to budskap i tunger, som begge blir tydet. Først en person som kommer med et budskap i tunger, deretter en som tyder, dvs "oversetter" til norsk, men på samme måte som den første kun gjennom å komme med det budskapet en kjenner banker i hjertet. Senere i møtet kommer et annet budskap med tydning, og så vidt jeg får med meg er det to andre personer som kommer med dette. Det vitner jo om at nådegavene på dette området fungerer godt i menigheten, og at det er rom og frihet til å bruke disse.
Når det gjelder selve budskapene, så går disse mye i at Gud ser oss, skal hjelpe oss, og skal gjøre store ting for oss. Blir ofte ganske like, med mye oppmuntring, uten at jeg skal harselere over det. Vi trenger oppmuntring.
Tale / preken: Menigheten har besøk av pastoren i Pinsekirken Tabernaklet her i Bergen. Han gir først en ganske detaljert beskrivelse av Jesu lidelse og korsfestelse med mange historiske fakta om torturmetoder osv. Deretter går han inn på spørsmålet om hvem som drepte Jesus. Var det jødene, romerne, fariseerne osv. Men ender opp med at det var meg og deg. Vår synd. Det var den som drepte Jesus. Og at nederlaget ved døden, ble til en seier da synden ble lagt på ham, og fullført ved Jesu oppstandelse.
Det er en bra oppbygd preken som har en dybde, og som viser hva Jesus gjorde for oss ved sin lidelse, korsfestelse og død.
Spesielle opplevelser eller erfaringer. Positive/negative: Når møtet er slutt snakker jeg med pastoren som jeg kjenner litt fra før. Etter å ha snakket en stund spør han plutselig om jeg vil være med å be for en dame som har vondt i ryggen. Jeg blir litt overrasket over at jeg som knapt har vært her før blir bedt om å være med å be, men jeg blir med. Sammen med noen andre, bl.a. noen eldste i menigheten, pluss de to unge lovsangsjentene, så legger vi hendene på og ber for den blide damen. Pastoren tar fra en liten flaske med olje, og smører litt på pannen hennes. Når vi er ferdige sier han at nå har hun gjort det hun skulle gjøre, tilkalle menighetens eldste og få forbønn. Og vi har gjort det vi skal gjøre, be for henne. Så nå overlater vi resten til Gud for at han skal få gjøre det Han skal gjøre. En god tanke. Og det er godt å få være med å be for noen.
Avslutning: Det avsluttes med velsignelsen, og med at vi lager en stor ring/rekke ved å holde i hendene til hverandre. De er nøye med at alle skal få være med og ikke stå alene. Husker ikke helt om vi ba eller om vi sa velsignelsen eller sang, men fint var det i alle fall.
Det sosiale etter møtet: Ikke så mange som snakker med meg da, men det har kanskje litt med at jeg snakker med et eldre ektepar som jeg også kjenner litt fra før. Hun viser litt rundt i lokalene. Deretter snakker jeg som sagt med pastoren. Han forteller at de prøver å ta godt imot folk uten å være kvelende. Han sier også at dette er en lokal menighet der alle med et par unntak bor i en omkrets rundt menighetslokale på noen kilometer.
Totalinntrykk og hva jeg sitter igjen med: Jeg sitter igjen med et godt inntrykk av denne menigheten. Det er familiefølelse, en blir sett, god forkynnelse, nådegaver i funksjon. Det negative er at det er litt avsides og at det er få i min livssituasjon. Dvs voksen men uten familie. Det at det ligger litt avsides gjør nok likevel også at de klarer å beholde familiefølelsen fordi det er med på å gjøre det til en lokalmenighet for de som bor i geografisk nærhet.
Jeg likte meg godt her, og dette er vel den første menigheten der jeg har tenkt tanken at her kunne jeg ha gått. Her følte jeg meg hjemme. Terningkast: 5.
søndag 28. februar 2010
søndag 7. februar 2010
Bergen Frikirke
Denne gangen skal jeg skrive om mitt besøk i Bergen Frikirke, eller Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Bergen.
Jeg stiller kl. 11.00 søndag formiddag som er den tiden de har gudstjenester.
Kirkebygg / lokaler: Frikirken i Bergen har et ganske flott kirkebygg som du kan se her. Kanskje et av de fineste nyere kirkebyggene i Bergen? Ikke mange som har gress på taket ihvertfall! Også når man kommer inn ser man at dette er et flott bygg. Det er vinduer øverst i lokale på begge sider, og når du sitter i høyre radrekke som jeg gjorde, så ser du rett opp på Ulriksmasten. Lokalet er moderne innredet, og har bl.a. lerrett med prosjektor høyt oppe over plattformen, og også bak høyt over miksepulten. Sistnevnte for at også de på plattformen skal se det som står på skjermen. Når det ikke er noe tekst der så viser de et vakkert naturbilde.
Velkomst: Det står to menn ved inngangen og hilser folk velkommen, og jeg får et smil og et program for kirken kommende uke.
Antall mennesker, alder, mennesketyper: Her er det mye barnefamilier, og noen eldre. De fleste ser ut til å være norske. Jeg antar det er en 70 mennesker med stort og smått, hvis ikke jeg husker feil.
Musikk / sang: Det står trommer bakerst på plattformen, men sangen er kun akkompagnert av piano. Det er en mann som spiller, mens det er så vidt jeg husker fire damer som synger. Sangene er kjente salmer, frikirkesanger, og lovsanger som ikke er av helt nyeste dato høres det ut som. Det hele er litt for traust for min smak. Litt tamt. Men det er også en gutt som både før og etter talen spiller en sang på trompet, også han akkompagnert av piano.
Møteform / liturgi / møtestil: Ikke noe spesielt å påpeke. Sanger, tale, litt opplysninger. Det blir tatt noen barnesanger før barna går ut før talen. Til slutt er det åpent for vitnesbyrd, som to stk benytter seg av.
Positive og negative trekk og/eller særegenheter jeg legger merke til: Syns det er positivt at barna får slippe til. Den unge gutten på trompeten, barnesangene som alle var med på, at barna får oppmerksomhet i selve møte og ikke bare på søndagsskolen. Ikke så mye negativt, men savner altså litt entusiasme i lovsangen.
Tale / preken: Pastoren taler, og han er en blid østlending som tar for seg at Jesus sier at vi er unyttige tjenere. Ikke det beste utgangspunktet kanskje, men han begynner med å si at vi gjør det vi gjør for Gud, ikke for å få noe tilbake, men ganske enkelt fordi det er rett. Fra nå av skal jeg skrive referat rett etter møtet, for jeg merker jeg husker lite hvis det tar for lang tid. Men jeg mener han fortsatte med å si at vi får lov å være både barn og venner av Gud. Så det stopper ikke med å være tjenere, selv om vi selvsagt alltid er det. Jeg beklager det noe avstumpede referatet, men lover å komme sterkere tilbake med talereferater framover.
Spesielle opplevelser eller erfaringer. Positive/negative: Jeg søker ofte en spesiell ting som jeg kan sitte igjen med og som rører ved hjerte mitt etter en gudstjeneste, om det er noe i talen, en sang, nattverden, et vitnesbyrd eller for den del noe som skjer etter møte. Denne gangen ble det mest sistnevnte, selv om jeg husker det var godt å høre vitnesbyrdet til den mannen som var en av to som vitnet på dette møtet.
Avslutning: Det har vært en kvinnelig møteleder under møte, også hun østlending. Vi bekjenner trosbekjennelsen som kommer på lerretet. Om vi har en sang etter det husker jeg ikke i farten, men etter talen er det ihvertfall bekjennelse, trompet, sang, vitnesbyrd.
Det sosiale etter møtet: Det ble litt spesielt denne gangen. Jeg treffer nemlig en som jeg har truffet via jobben, og jeg visste ikke at han var kristen. Vi får en veldig fin samtale, og det er alltid oppmuntrende å oppdage at noen man kjenner eller vet hvem er er kristne. Vi drikker kaffe, spiser kake og snakker om menighet og jobb, og til slutt kjører ham meg hjem.
Totalinntrykk og hva jeg sitter igjen med: Meget flott kirkebygg, blid pastor som er flink å tale, selv om jeg må innrømme jeg personlig ikke fikk så mye ut av det der og da. Men da må det legges til at jeg var litt trøtt også denne søndagen. Flott med masse søte barn som synger, og det satses tydeligvis på barna her, noe jeg også oppdager ved å lese ukeprogrammet. Barn og unge. Men dette er jo også naturlig når det er mange barnefamilier.
Men syns som sagt også at sangen, og kanskje også litt helheten er litt vel traust for min del. Savner litt mer liv. Det blir som nevnt litt tamt. Men pastoren er unntaket i så måte. Og barna selvsagt. Syns det var hyggelig å være der, men spørs om jeg ville gått her fast. Terningkast: 4.
Jeg stiller kl. 11.00 søndag formiddag som er den tiden de har gudstjenester.
Kirkebygg / lokaler: Frikirken i Bergen har et ganske flott kirkebygg som du kan se her. Kanskje et av de fineste nyere kirkebyggene i Bergen? Ikke mange som har gress på taket ihvertfall! Også når man kommer inn ser man at dette er et flott bygg. Det er vinduer øverst i lokale på begge sider, og når du sitter i høyre radrekke som jeg gjorde, så ser du rett opp på Ulriksmasten. Lokalet er moderne innredet, og har bl.a. lerrett med prosjektor høyt oppe over plattformen, og også bak høyt over miksepulten. Sistnevnte for at også de på plattformen skal se det som står på skjermen. Når det ikke er noe tekst der så viser de et vakkert naturbilde.
Velkomst: Det står to menn ved inngangen og hilser folk velkommen, og jeg får et smil og et program for kirken kommende uke.
Antall mennesker, alder, mennesketyper: Her er det mye barnefamilier, og noen eldre. De fleste ser ut til å være norske. Jeg antar det er en 70 mennesker med stort og smått, hvis ikke jeg husker feil.
Musikk / sang: Det står trommer bakerst på plattformen, men sangen er kun akkompagnert av piano. Det er en mann som spiller, mens det er så vidt jeg husker fire damer som synger. Sangene er kjente salmer, frikirkesanger, og lovsanger som ikke er av helt nyeste dato høres det ut som. Det hele er litt for traust for min smak. Litt tamt. Men det er også en gutt som både før og etter talen spiller en sang på trompet, også han akkompagnert av piano.
Møteform / liturgi / møtestil: Ikke noe spesielt å påpeke. Sanger, tale, litt opplysninger. Det blir tatt noen barnesanger før barna går ut før talen. Til slutt er det åpent for vitnesbyrd, som to stk benytter seg av.
Positive og negative trekk og/eller særegenheter jeg legger merke til: Syns det er positivt at barna får slippe til. Den unge gutten på trompeten, barnesangene som alle var med på, at barna får oppmerksomhet i selve møte og ikke bare på søndagsskolen. Ikke så mye negativt, men savner altså litt entusiasme i lovsangen.
Tale / preken: Pastoren taler, og han er en blid østlending som tar for seg at Jesus sier at vi er unyttige tjenere. Ikke det beste utgangspunktet kanskje, men han begynner med å si at vi gjør det vi gjør for Gud, ikke for å få noe tilbake, men ganske enkelt fordi det er rett. Fra nå av skal jeg skrive referat rett etter møtet, for jeg merker jeg husker lite hvis det tar for lang tid. Men jeg mener han fortsatte med å si at vi får lov å være både barn og venner av Gud. Så det stopper ikke med å være tjenere, selv om vi selvsagt alltid er det. Jeg beklager det noe avstumpede referatet, men lover å komme sterkere tilbake med talereferater framover.
Spesielle opplevelser eller erfaringer. Positive/negative: Jeg søker ofte en spesiell ting som jeg kan sitte igjen med og som rører ved hjerte mitt etter en gudstjeneste, om det er noe i talen, en sang, nattverden, et vitnesbyrd eller for den del noe som skjer etter møte. Denne gangen ble det mest sistnevnte, selv om jeg husker det var godt å høre vitnesbyrdet til den mannen som var en av to som vitnet på dette møtet.
Avslutning: Det har vært en kvinnelig møteleder under møte, også hun østlending. Vi bekjenner trosbekjennelsen som kommer på lerretet. Om vi har en sang etter det husker jeg ikke i farten, men etter talen er det ihvertfall bekjennelse, trompet, sang, vitnesbyrd.
Det sosiale etter møtet: Det ble litt spesielt denne gangen. Jeg treffer nemlig en som jeg har truffet via jobben, og jeg visste ikke at han var kristen. Vi får en veldig fin samtale, og det er alltid oppmuntrende å oppdage at noen man kjenner eller vet hvem er er kristne. Vi drikker kaffe, spiser kake og snakker om menighet og jobb, og til slutt kjører ham meg hjem.
Totalinntrykk og hva jeg sitter igjen med: Meget flott kirkebygg, blid pastor som er flink å tale, selv om jeg må innrømme jeg personlig ikke fikk så mye ut av det der og da. Men da må det legges til at jeg var litt trøtt også denne søndagen. Flott med masse søte barn som synger, og det satses tydeligvis på barna her, noe jeg også oppdager ved å lese ukeprogrammet. Barn og unge. Men dette er jo også naturlig når det er mange barnefamilier.
Men syns som sagt også at sangen, og kanskje også litt helheten er litt vel traust for min del. Savner litt mer liv. Det blir som nevnt litt tamt. Men pastoren er unntaket i så måte. Og barna selvsagt. Syns det var hyggelig å være der, men spørs om jeg ville gått her fast. Terningkast: 4.
fredag 29. januar 2010
St Michael Ortodokse Menighet i Bergen
Jeg har tidligere aldri vært i en ortodoks menighet, og var litt spent når jeg skulle besøke denne kl 10 en søndag morgen. De har sine gudstjenester i Solheim kapell, som er et gravkapell til vanlig. En liten kirke.
Jeg kom et kvarter for seint pga bussforbindelser, men det var også noen andre som var seine. De er afrikanske. De tar av seg på beina, og jeg spør om jeg også bør gjøre det, noe som blir bekreftet.
Da jeg kommer inn ser jeg at kvinnene står til høyre for midtgangen, og alle har dekket hodet med hvite sjal. Mennene står til venstre for midtgangen, og noen av dem har en slags hvit kappe over skuldrene i samme stoff som kvinnenes sjal. Jeg tar plass blant mennene, og får en liten matte under føttene fordi det blir kaldt med kirkegulv mot sokker. Framme står tre unge menn og messer. Mikrofonen går på rundgang mellom disse tre, og jeg legger merke til at de av og til stopper og stotrer litt i bønnene som de leser opp. Til venstre for dem står en litt eldre mann i samme hvite stoff som de tre og flere andre, og det virker som det er han som er lederen. Er en del unge her, til sammen er forsamlingen på ca 30-40 stykker hvis du inkluderer barn.
Det kommer en ung mann senere enn meg, og han bøyer kne i midtgangen, korser seg, og ber tydeligvis noen bønner før han går og setter seg. Tar en liten stund faktisk.
Jeg oppdager at de tre unge mennene messer på et språk jeg ikke forstår, men tenker at det kanskje bare er i disse innledende bønnene. Men så ser jeg at de også har prosjektor med "skrift på veggen", og også her er det på et språk jeg ikke forstår, og til og med noen bokstaver jeg ikke forstår. På stolen foran meg ligger en liten traktat som tydeligvis inneholder noen bønner, siden sidemannen min tar en slik og ber sammen med de tre unge mennene foran. Det er da jeg skjønner at hele gudstjenesten foregår på et språk jeg ikke forstår.
Jeg spør sidemannen på engelsk om hele gudstjenesten foregår på dette språket, men han skjønner ikke hva jeg mener, men det blir jo bare en bekreftelse. Jeg er det eneste hvite ansiktet her, resten er fra Eritrea/Etiopia etter utseendet å dømme.
Men det er likevel interessant å være her. Se gudstjenesteformen og kulturen. Det er f.eks. et stort ikon av Jesus bak talerstolen, og foran står et annet stort ikon av Maria. Til høyre for det igjen er det et med tre menn på som jeg ikke vet helt hvem skal forestille. Stilen på disse ikonene, eller bildene, minner meg om hinduistiske bilder, uten at jeg tror det er noen religionsblanding av den grunn. Bare en annen bildekultur. Messingen minner forresten om muslimsk bønn. Men som sagt, dette er kulturen, og ikke ment som noen kritikk fra min side. Bare assosiasjoner fra en som aldri har deltatt i en slik gudstjenesteform.
De tre unge mennene går etter hvert opp på talerstolen. De har til nå hatt ryggen til oss. Nå er de vendt mot oss, og fortsetter å lese / be noe på rundgang. Jeg finner ut at det ikke er store poenget å være på en gudstjeneste der jeg ikke skjønner noen ting av det som blir sagt. Det er bare gått et kvarter, men jeg sniker meg ut denne søndags morgen klokka halv elleve. Et kvarters gudstjeneste på meg.
Men jeg er glad for at jeg gikk. Det var interessant, og dere ser jo hvor mye jeg fikk skrevet kun basert på dette kvarteret. Men hadde jeg visst at gudstjenesten ikke foregikk på et språk jeg kunne forstå, så hadde jeg nok ikke gått.
Jeg kom et kvarter for seint pga bussforbindelser, men det var også noen andre som var seine. De er afrikanske. De tar av seg på beina, og jeg spør om jeg også bør gjøre det, noe som blir bekreftet.
Da jeg kommer inn ser jeg at kvinnene står til høyre for midtgangen, og alle har dekket hodet med hvite sjal. Mennene står til venstre for midtgangen, og noen av dem har en slags hvit kappe over skuldrene i samme stoff som kvinnenes sjal. Jeg tar plass blant mennene, og får en liten matte under føttene fordi det blir kaldt med kirkegulv mot sokker. Framme står tre unge menn og messer. Mikrofonen går på rundgang mellom disse tre, og jeg legger merke til at de av og til stopper og stotrer litt i bønnene som de leser opp. Til venstre for dem står en litt eldre mann i samme hvite stoff som de tre og flere andre, og det virker som det er han som er lederen. Er en del unge her, til sammen er forsamlingen på ca 30-40 stykker hvis du inkluderer barn.
Det kommer en ung mann senere enn meg, og han bøyer kne i midtgangen, korser seg, og ber tydeligvis noen bønner før han går og setter seg. Tar en liten stund faktisk.
Jeg oppdager at de tre unge mennene messer på et språk jeg ikke forstår, men tenker at det kanskje bare er i disse innledende bønnene. Men så ser jeg at de også har prosjektor med "skrift på veggen", og også her er det på et språk jeg ikke forstår, og til og med noen bokstaver jeg ikke forstår. På stolen foran meg ligger en liten traktat som tydeligvis inneholder noen bønner, siden sidemannen min tar en slik og ber sammen med de tre unge mennene foran. Det er da jeg skjønner at hele gudstjenesten foregår på et språk jeg ikke forstår.
Jeg spør sidemannen på engelsk om hele gudstjenesten foregår på dette språket, men han skjønner ikke hva jeg mener, men det blir jo bare en bekreftelse. Jeg er det eneste hvite ansiktet her, resten er fra Eritrea/Etiopia etter utseendet å dømme.
Men det er likevel interessant å være her. Se gudstjenesteformen og kulturen. Det er f.eks. et stort ikon av Jesus bak talerstolen, og foran står et annet stort ikon av Maria. Til høyre for det igjen er det et med tre menn på som jeg ikke vet helt hvem skal forestille. Stilen på disse ikonene, eller bildene, minner meg om hinduistiske bilder, uten at jeg tror det er noen religionsblanding av den grunn. Bare en annen bildekultur. Messingen minner forresten om muslimsk bønn. Men som sagt, dette er kulturen, og ikke ment som noen kritikk fra min side. Bare assosiasjoner fra en som aldri har deltatt i en slik gudstjenesteform.
De tre unge mennene går etter hvert opp på talerstolen. De har til nå hatt ryggen til oss. Nå er de vendt mot oss, og fortsetter å lese / be noe på rundgang. Jeg finner ut at det ikke er store poenget å være på en gudstjeneste der jeg ikke skjønner noen ting av det som blir sagt. Det er bare gått et kvarter, men jeg sniker meg ut denne søndags morgen klokka halv elleve. Et kvarters gudstjeneste på meg.
Men jeg er glad for at jeg gikk. Det var interessant, og dere ser jo hvor mye jeg fikk skrevet kun basert på dette kvarteret. Men hadde jeg visst at gudstjenesten ikke foregikk på et språk jeg kunne forstå, så hadde jeg nok ikke gått.
søndag 24. januar 2010
Bergen Internasjonale Menighet
Mitt første kirkebesøk etter at jeg startet bloggen var Bergen International Church.
Dette er en menighet tilhørende Den Norske Kirke, men med gudstjenester på engelsk og altså med folk fra forskjellige nasjoner som enten studerer eller jobber og bor i Bergen.
Kirkebygg / lokaler: Bergen Internasjonale Menighet samles i St Markus kirke i Bergen. Dette er en flott kirke som må være av nyere dato for en kirke å være. Utenfra ser den ut til å være en forholdsvis tradisjonell stenkirke, selv om man også her ser at den ikke er flere hundre år gammel, men inni er den litt mer moderne. Tradisjonell utforming av kirken, javisst, men likevel ser den litt nyere ut. Bl.a. kan man se et stort veggmaleri bak alterringen der Jesus står i midten omgitt av ulike industriarbeidere. Over står det skrevet "Søk først Guds rike". På nettet finner jeg senere ut at kirken er bygget i 1939.
Velkomst: Jeg har vært her en gang før, og da holdt de til i kjellerlokalene til kirken. Men her var det mørkt. Det brenner noen fakler på utsiden av kjellerinngangen, så jeg går likevel inn der. Noen eldre damer holder på på kjøkkenet, og en jente i studentalder går foran meg og spør om det ikke er møte. De spør om vi skal på den kinesiske gudstjenesten som er på lørdager (jeg kommer ikke til å besøke den da den foregår på kinesisk). Men etter hvert finner vi ut at møtet er oppe i selve kirken idag, og går opp. Der er noen få mennesker i en stor kirke. Men tross kulden ute er det heldigvis varmt inne.
Antall mennesker, alder, mennesketyper: Jeg teller 25 personer, de fleste i 20-30 årene, noen litt eldre. De utenlandske ser ut til å være studenter, men noen av dem er litt eldre enn vanlig studentalder og har familie. Det er også noen litt eldre damer, og noen middelaldrende. Blanding av hvite og fargede.
Musikk / sang: En afrikansk mann og en asiatisk kvinne leder lovsangen, akkompagnert av piano. De har et slags notestativ/provisorisk talerstol som de står bak. Det er rolige sanger. De fleste kjente lovsanger fra pinsekarismatiske sammenhenger. "This is the day", "Heart of worship" m.m. Litt stivt er det, men kanskje de er preget av de høykirkelige lokalene. Og kulden. Det var i alle fall litt lettere stemning når jeg var her sist sommer. Afrikaneren er iallfall opptatt av at vi skal stå når vi synger.
Møteform / liturgi / møtestil: Som sagt foregår det hele i rolige, og nesten litt reserverte former. Noe som er overraskende i en flerkulturell sammenheng, men ikke så overraskende i en statskirkelig sammenheng. Blandingen av disse to ser jeg i bruken av moderne lovsanger, men også liturgi i form av trosbekjennelse, prest med prestekjole, nattverd osv. Jeg syns som sagt det er litt stivere enn sist. Det er en som har litt opplysninger og bønn som virker litt usikker. Men han sliter litt med engelsken, og blir kanskje litt nervøs av dette (han er norsk).
Jeg får ikke så mye ut av møte før nattverden. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal komme for å observere, men for å delta i gudstjenesten på deres premisser som har den. Så jeg går fram og tar imot nattverden. Utdelingen foregår foran alterringen som resten av gudstjenesten har gjort. Det blir et sterkt øyeblikk for meg når presten ser meg i øynene og sier "This is the body of Christ, broken for you." Det blir noe personlig, direkte og alvorlig ved dette. Etter å dyppet oblatet i vinen, hørt at dette er Jesu blod, og satt meg ned, blir jeg sittende og grunne og be over dette. Det "redder" gudstjenesten for meg, og jeg merker at jeg setter pris på kirkens nattverdsliturgi.
Positive og negative trekk og/eller særegenheter jeg legger merke til: Jeg syns det er litt spesielt med en litt eldre dame som har svære hørselsvern på seg under gudstjenesten. Bekrefter mine fordommer (eller erfaringer) om at det er mye rart i kristne forsamlinger. Men jeg snakker med henne etterpå og hun er en veldig hyggelig dame, som sier raskt at hun er uføretrygdet, så kanskje det er en skade som gjør at hun har dem på?
For øvrig legger jeg merke til at barna, som tydeligvis har egne aktiviteter, kommer inn når nattverden skal være. De får altså være med på denne. Og forsamlingen øker til nesten 35 på et øyeblikk. Et fint trekk at de kommer inn til nattverden.
Tale / preken: Presten taler over kirkeårets tekster som denne søndagen er: Joh 1,29-34; Jes 12,1-6; Ef 1,7-12 (som blir lest opp av en dame før prekenen, og vist med prosjektor, slik som sangene). Jeg skriver dessverre dette for lenge etter at jeg var der til å huske så mye av talen. Men jeg mener å huske at det ble lagt spesielt vekt på "Se der Guds lam som bærer verdens synd". Jeg husker at det er en sunn og god tale, men at jeg ikke helt får så mye ut av den. Nå kan det ha med at jeg var svært trøtt, og slet med å holde meg våken. Dette kan ikke presten klandres for. Men ikke den helt store inspirasjonen for meg.
Spesielle opplevelser eller erfaringer. Positive/negative: Jeg har allerede nevnt nattverden som en positiv opplevelse, og at jeg syns den generelle stemningen er litt stiv i forhold til sist jeg var der. Ellers ingenting.
Avslutning: Husker ikke noe spesielt om avslutningen, men husker at vi har trosbekjennelse, at vi ber for forfulgte kristne i Nord-Korea, og at det blir opplysninger om middag til ære for presten og en til som har runde dager i nærmeste framtid. Dette er tydeligvis en delemiddag der folk skal ta med og så skal det spises etter gudstjenesten.
Det sosiale etter møtet: Et ektepar fra Shetlandsøyene snakker litt med meg, og jeg husker henne fra sist jeg var der. Hun snakket da litt om Åndens gaver. Det er en rolig og hyggelig stemning. Det er ikke så mange som snakker med meg, men de som gjør det har jeg fine samtaler med. For øvrig får jeg vite før jeg går ut i januarkulden, at studentjenta som gikk inn foran meg ikke føler seg helt norsk, og lurer på å begynne å gå her fast. Dette forteller hun på klingende rogalandsk. Men hun er altså fra Australia, og har bodd 9 år i Norge.
Totalinntrykk og hva jeg sitter igjen med: Beskrivelsen av selve gudstjenesten oppsummerer vel ganske godt mitt inntrykk. Jeg tror nok stivheten løses opp etter hvert når de flytter ned igjen til de litt mer uformelle lokalene, og det er litt flere som kommer. Mener også at barna var med sist gang og sang bl.a. en sang. Syns det ble litt mer liv når de var til stede. Basert på helhetsinntrykket denne gangen ville jeg gitt terningkast 3, hvis jeg skal sette noe så overfladisk som en karakter på en gudstjeneste (noe jeg har lovet at jeg skal gjøre). Men hadde det vært sist gang hadde de sikkert fått en femmer.
Men dette er en kirke som fyller en funksjon for mennesker som bor i byen og ønsker et flerkulturelt kristent fellesskap der engelsk er språket det kommuniseres på. Så menigheten er absolutt å anbefale. Så håper jeg bare de holder seg i kjelleren. Det var mer uformelt der. Men da var det også sommer, og vi grillet utenfor etterpå
Dette er en menighet tilhørende Den Norske Kirke, men med gudstjenester på engelsk og altså med folk fra forskjellige nasjoner som enten studerer eller jobber og bor i Bergen.
Kirkebygg / lokaler: Bergen Internasjonale Menighet samles i St Markus kirke i Bergen. Dette er en flott kirke som må være av nyere dato for en kirke å være. Utenfra ser den ut til å være en forholdsvis tradisjonell stenkirke, selv om man også her ser at den ikke er flere hundre år gammel, men inni er den litt mer moderne. Tradisjonell utforming av kirken, javisst, men likevel ser den litt nyere ut. Bl.a. kan man se et stort veggmaleri bak alterringen der Jesus står i midten omgitt av ulike industriarbeidere. Over står det skrevet "Søk først Guds rike". På nettet finner jeg senere ut at kirken er bygget i 1939.
Velkomst: Jeg har vært her en gang før, og da holdt de til i kjellerlokalene til kirken. Men her var det mørkt. Det brenner noen fakler på utsiden av kjellerinngangen, så jeg går likevel inn der. Noen eldre damer holder på på kjøkkenet, og en jente i studentalder går foran meg og spør om det ikke er møte. De spør om vi skal på den kinesiske gudstjenesten som er på lørdager (jeg kommer ikke til å besøke den da den foregår på kinesisk). Men etter hvert finner vi ut at møtet er oppe i selve kirken idag, og går opp. Der er noen få mennesker i en stor kirke. Men tross kulden ute er det heldigvis varmt inne.
Antall mennesker, alder, mennesketyper: Jeg teller 25 personer, de fleste i 20-30 årene, noen litt eldre. De utenlandske ser ut til å være studenter, men noen av dem er litt eldre enn vanlig studentalder og har familie. Det er også noen litt eldre damer, og noen middelaldrende. Blanding av hvite og fargede.
Musikk / sang: En afrikansk mann og en asiatisk kvinne leder lovsangen, akkompagnert av piano. De har et slags notestativ/provisorisk talerstol som de står bak. Det er rolige sanger. De fleste kjente lovsanger fra pinsekarismatiske sammenhenger. "This is the day", "Heart of worship" m.m. Litt stivt er det, men kanskje de er preget av de høykirkelige lokalene. Og kulden. Det var i alle fall litt lettere stemning når jeg var her sist sommer. Afrikaneren er iallfall opptatt av at vi skal stå når vi synger.
Møteform / liturgi / møtestil: Som sagt foregår det hele i rolige, og nesten litt reserverte former. Noe som er overraskende i en flerkulturell sammenheng, men ikke så overraskende i en statskirkelig sammenheng. Blandingen av disse to ser jeg i bruken av moderne lovsanger, men også liturgi i form av trosbekjennelse, prest med prestekjole, nattverd osv. Jeg syns som sagt det er litt stivere enn sist. Det er en som har litt opplysninger og bønn som virker litt usikker. Men han sliter litt med engelsken, og blir kanskje litt nervøs av dette (han er norsk).
Jeg får ikke så mye ut av møte før nattverden. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal komme for å observere, men for å delta i gudstjenesten på deres premisser som har den. Så jeg går fram og tar imot nattverden. Utdelingen foregår foran alterringen som resten av gudstjenesten har gjort. Det blir et sterkt øyeblikk for meg når presten ser meg i øynene og sier "This is the body of Christ, broken for you." Det blir noe personlig, direkte og alvorlig ved dette. Etter å dyppet oblatet i vinen, hørt at dette er Jesu blod, og satt meg ned, blir jeg sittende og grunne og be over dette. Det "redder" gudstjenesten for meg, og jeg merker at jeg setter pris på kirkens nattverdsliturgi.
Positive og negative trekk og/eller særegenheter jeg legger merke til: Jeg syns det er litt spesielt med en litt eldre dame som har svære hørselsvern på seg under gudstjenesten. Bekrefter mine fordommer (eller erfaringer) om at det er mye rart i kristne forsamlinger. Men jeg snakker med henne etterpå og hun er en veldig hyggelig dame, som sier raskt at hun er uføretrygdet, så kanskje det er en skade som gjør at hun har dem på?
For øvrig legger jeg merke til at barna, som tydeligvis har egne aktiviteter, kommer inn når nattverden skal være. De får altså være med på denne. Og forsamlingen øker til nesten 35 på et øyeblikk. Et fint trekk at de kommer inn til nattverden.
Tale / preken: Presten taler over kirkeårets tekster som denne søndagen er: Joh 1,29-34; Jes 12,1-6; Ef 1,7-12 (som blir lest opp av en dame før prekenen, og vist med prosjektor, slik som sangene). Jeg skriver dessverre dette for lenge etter at jeg var der til å huske så mye av talen. Men jeg mener å huske at det ble lagt spesielt vekt på "Se der Guds lam som bærer verdens synd". Jeg husker at det er en sunn og god tale, men at jeg ikke helt får så mye ut av den. Nå kan det ha med at jeg var svært trøtt, og slet med å holde meg våken. Dette kan ikke presten klandres for. Men ikke den helt store inspirasjonen for meg.
Spesielle opplevelser eller erfaringer. Positive/negative: Jeg har allerede nevnt nattverden som en positiv opplevelse, og at jeg syns den generelle stemningen er litt stiv i forhold til sist jeg var der. Ellers ingenting.
Avslutning: Husker ikke noe spesielt om avslutningen, men husker at vi har trosbekjennelse, at vi ber for forfulgte kristne i Nord-Korea, og at det blir opplysninger om middag til ære for presten og en til som har runde dager i nærmeste framtid. Dette er tydeligvis en delemiddag der folk skal ta med og så skal det spises etter gudstjenesten.
Det sosiale etter møtet: Et ektepar fra Shetlandsøyene snakker litt med meg, og jeg husker henne fra sist jeg var der. Hun snakket da litt om Åndens gaver. Det er en rolig og hyggelig stemning. Det er ikke så mange som snakker med meg, men de som gjør det har jeg fine samtaler med. For øvrig får jeg vite før jeg går ut i januarkulden, at studentjenta som gikk inn foran meg ikke føler seg helt norsk, og lurer på å begynne å gå her fast. Dette forteller hun på klingende rogalandsk. Men hun er altså fra Australia, og har bodd 9 år i Norge.
Totalinntrykk og hva jeg sitter igjen med: Beskrivelsen av selve gudstjenesten oppsummerer vel ganske godt mitt inntrykk. Jeg tror nok stivheten løses opp etter hvert når de flytter ned igjen til de litt mer uformelle lokalene, og det er litt flere som kommer. Mener også at barna var med sist gang og sang bl.a. en sang. Syns det ble litt mer liv når de var til stede. Basert på helhetsinntrykket denne gangen ville jeg gitt terningkast 3, hvis jeg skal sette noe så overfladisk som en karakter på en gudstjeneste (noe jeg har lovet at jeg skal gjøre). Men hadde det vært sist gang hadde de sikkert fått en femmer.
Men dette er en kirke som fyller en funksjon for mennesker som bor i byen og ønsker et flerkulturelt kristent fellesskap der engelsk er språket det kommuniseres på. Så menigheten er absolutt å anbefale. Så håper jeg bare de holder seg i kjelleren. Det var mer uformelt der. Men da var det også sommer, og vi grillet utenfor etterpå
torsdag 14. januar 2010
Kirkebloggens hensikt
Velkommen til kirkebloggen.
Dette er en blogg som skal følge undertegnede (som velger å være anonym) i jakten på menigheten. Dette er et todelt oppdrag. Det første er at vedkommende er menighetsløs, og ønsker å finne en menighet som gir åndelig føde, varmt fellesskap og hvor en kan møte Gud.
Andre del av oppdraget er å i ydmykhet besøke alle typer kirker og kristne, og erkjenne at en har noe å lære av alle, og at alle disse er mine brødre og søstre. Jeg kommer ikke for å finne feil eller være belærende, men tvert imot for å bli velsignet og å lære.
Når dette er sagt så kommer jeg også til å gi min sanne og ærlige vurdering av det jeg ser, hører, opplever og erfarer. Særegenheter, ting jeg oppfatter som usunt osv kommer til å bli satt fingeren på, men forhåpentligvis heller som kommentarer enn bombastiske dommer.
Dette er altså en reise i kirkelandskapet. Fra ortodokse til karismatiske. Kjente kirker og menigheter, og kanskje fellesskap du aldri har hørt om, eller kjenner lite til.
Så hvorfor blogger jeg om dette? Delvis for å ha et sted å dele mine tanker og vurderinger, en slags åpen dagbok. Delvis fordi jeg tror det kan være interessant og lærerikt for flere enn meg å følge en slik besøksreise.
De vurderinger jeg skriver her på bloggen er basert på gudstjenestebesøk. Ett gudstjenestebesøk. Det er altså egentlig ikke en vurdering av kirken eller menigheten, men av mitt inntrykk av denne basert på en gudstjeneste der. Det sier seg selv at dette ikke er utfyllende, men hensikten er altså hvordan jeg som ny i denne menigheten oppfatter dette fellesskapet, denne møteformen, denne gudstilbedelsen.
Jeg har derfor listet opp noen felles kriterier for hvordan jeg "måler" en menighet (dårlig uttrykk ja, men i mangel på noe bedre...).
- Kirkebygg / lokaler
- Velkomst
- Antall mennesker, alder, mennesketyper
- Musikk / sang
- Møteform / liturgi / møtestil
- Positive og negative trekk og/eller særegenheter jeg legger merke til
- Tale / preken
- Spesielle opplevelser eller erfaringer. Positive/negative
- Avslutning
- Det sosiale etter møtet
- Totalinntrykk og hva jeg sitter igjen med
I siste punkt har jeg tenkt å legge inn noe så tabloid som terningkast.
Dette kan med rette bli betraktet som overfladisk, og t.o.m. upassende på en gudstjeneste. Jeg er ikke uenig i det. Derfor er det også mest humor å gjøre det, men også en enkel måte å oppsummere det hele på. Det er jo derfor disse terningkastene er blitt så populære, om enn omdiskuterte.
Men det er altså mest for gøy, kanskje nettopp fordi å gi terningkast til gudstjenester egentlig er ganske dumt. Det er subjektivt, folk får forskjellige ting ut av et møte alt etter behov, kultur og personlige preferanser. Og ikke minst at vi er på forskjellige stadier i livet, og at ulike møteformer, musikkstiler, forkynnelse osv kan treffe godt i en periode, mens i en annen treffer det ikke i det hele tatt. Ha dette i minne når jeg gir mine terningkast. Samtidig vil det være et lite alvor i det, da jeg vil gi en så ærlig vurdering som mulig av hvordan det var å komme ny til denne kirken, og hvordan denne gudstjenesten ble oppfattet av en som er ny.
Til slutt må jeg bare si at jeg selvsagt er preget av de kristne sammenhengene jeg er vokst opp i. På godt og vondt. Derfor vil det være noe av dette som jeg ønsker å ta vare på, noe som er selvfølgelig for meg, noe jeg har forkastet, og noe jeg er kritisk til. Nettopp pga erfaringer. Dette bærer jeg med meg enten jeg vil eller ikke.
Jeg vil derfor ikke late som jeg er nøytral, men jeg vil etterstrebe det i den grad det er mulig. Dvs jeg vil komme med et åpent sinn, og først og fremst søke Gud og fellesskap med andre kristne på min reise. Håper du får noe ut av å lese denne bloggen. Både oppbyggelse og kritikk. Og kanskje litt humor.
For øvrig: Kirkene som besøkes ligger i Bergens-området. Om disse er representative for kirkesamfunnet eller lignende menigheter andre steder i landet eller verden for øvrig vurderes ikke. Kun mitt besøk på en tilfeldig valgt dato.
Dette er en blogg som skal følge undertegnede (som velger å være anonym) i jakten på menigheten. Dette er et todelt oppdrag. Det første er at vedkommende er menighetsløs, og ønsker å finne en menighet som gir åndelig føde, varmt fellesskap og hvor en kan møte Gud.
Andre del av oppdraget er å i ydmykhet besøke alle typer kirker og kristne, og erkjenne at en har noe å lære av alle, og at alle disse er mine brødre og søstre. Jeg kommer ikke for å finne feil eller være belærende, men tvert imot for å bli velsignet og å lære.
Når dette er sagt så kommer jeg også til å gi min sanne og ærlige vurdering av det jeg ser, hører, opplever og erfarer. Særegenheter, ting jeg oppfatter som usunt osv kommer til å bli satt fingeren på, men forhåpentligvis heller som kommentarer enn bombastiske dommer.
Dette er altså en reise i kirkelandskapet. Fra ortodokse til karismatiske. Kjente kirker og menigheter, og kanskje fellesskap du aldri har hørt om, eller kjenner lite til.
Så hvorfor blogger jeg om dette? Delvis for å ha et sted å dele mine tanker og vurderinger, en slags åpen dagbok. Delvis fordi jeg tror det kan være interessant og lærerikt for flere enn meg å følge en slik besøksreise.
De vurderinger jeg skriver her på bloggen er basert på gudstjenestebesøk. Ett gudstjenestebesøk. Det er altså egentlig ikke en vurdering av kirken eller menigheten, men av mitt inntrykk av denne basert på en gudstjeneste der. Det sier seg selv at dette ikke er utfyllende, men hensikten er altså hvordan jeg som ny i denne menigheten oppfatter dette fellesskapet, denne møteformen, denne gudstilbedelsen.
Jeg har derfor listet opp noen felles kriterier for hvordan jeg "måler" en menighet (dårlig uttrykk ja, men i mangel på noe bedre...).
- Kirkebygg / lokaler
- Velkomst
- Antall mennesker, alder, mennesketyper
- Musikk / sang
- Møteform / liturgi / møtestil
- Positive og negative trekk og/eller særegenheter jeg legger merke til
- Tale / preken
- Spesielle opplevelser eller erfaringer. Positive/negative
- Avslutning
- Det sosiale etter møtet
- Totalinntrykk og hva jeg sitter igjen med
I siste punkt har jeg tenkt å legge inn noe så tabloid som terningkast.
Dette kan med rette bli betraktet som overfladisk, og t.o.m. upassende på en gudstjeneste. Jeg er ikke uenig i det. Derfor er det også mest humor å gjøre det, men også en enkel måte å oppsummere det hele på. Det er jo derfor disse terningkastene er blitt så populære, om enn omdiskuterte.
Men det er altså mest for gøy, kanskje nettopp fordi å gi terningkast til gudstjenester egentlig er ganske dumt. Det er subjektivt, folk får forskjellige ting ut av et møte alt etter behov, kultur og personlige preferanser. Og ikke minst at vi er på forskjellige stadier i livet, og at ulike møteformer, musikkstiler, forkynnelse osv kan treffe godt i en periode, mens i en annen treffer det ikke i det hele tatt. Ha dette i minne når jeg gir mine terningkast. Samtidig vil det være et lite alvor i det, da jeg vil gi en så ærlig vurdering som mulig av hvordan det var å komme ny til denne kirken, og hvordan denne gudstjenesten ble oppfattet av en som er ny.
Til slutt må jeg bare si at jeg selvsagt er preget av de kristne sammenhengene jeg er vokst opp i. På godt og vondt. Derfor vil det være noe av dette som jeg ønsker å ta vare på, noe som er selvfølgelig for meg, noe jeg har forkastet, og noe jeg er kritisk til. Nettopp pga erfaringer. Dette bærer jeg med meg enten jeg vil eller ikke.
Jeg vil derfor ikke late som jeg er nøytral, men jeg vil etterstrebe det i den grad det er mulig. Dvs jeg vil komme med et åpent sinn, og først og fremst søke Gud og fellesskap med andre kristne på min reise. Håper du får noe ut av å lese denne bloggen. Både oppbyggelse og kritikk. Og kanskje litt humor.
For øvrig: Kirkene som besøkes ligger i Bergens-området. Om disse er representative for kirkesamfunnet eller lignende menigheter andre steder i landet eller verden for øvrig vurderes ikke. Kun mitt besøk på en tilfeldig valgt dato.
Abonner på:
Innlegg (Atom)