Bergen Internasjonale Menighet

Mitt første kirkebesøk etter at jeg startet bloggen var Bergen International Church.

Dette er en menighet tilhørende Den Norske Kirke, men med gudstjenester på engelsk og altså med folk fra forskjellige nasjoner som enten studerer eller jobber og bor i Bergen.

Kirkebygg / lokaler: Bergen Internasjonale Menighet samles i St Markus kirke i Bergen. Dette er en flott kirke som må være av nyere dato for en kirke å være. Utenfra ser den ut til å være en forholdsvis tradisjonell stenkirke, selv om man også her ser at den ikke er flere hundre år gammel, men inni er den litt mer moderne. Tradisjonell utforming av kirken, javisst, men likevel ser den litt nyere ut. Bl.a. kan man se et stort veggmaleri bak alterringen der Jesus står i midten omgitt av ulike industriarbeidere. Over står det skrevet "Søk først Guds rike". På nettet finner jeg senere ut at kirken er bygget i 1939.

Velkomst: Jeg har vært her en gang før, og da holdt de til i kjellerlokalene til kirken. Men her var det mørkt. Det brenner noen fakler på utsiden av kjellerinngangen, så jeg går likevel inn der. Noen eldre damer holder på på kjøkkenet, og en jente i studentalder går foran meg og spør om det ikke er møte. De spør om vi skal på den kinesiske gudstjenesten som er på lørdager (jeg kommer ikke til å besøke den da den foregår på kinesisk). Men etter hvert finner vi ut at møtet er oppe i selve kirken idag, og går opp. Der er noen få mennesker i en stor kirke. Men tross kulden ute er det heldigvis varmt inne.

Antall mennesker, alder, mennesketyper: Jeg teller 25 personer, de fleste i 20-30 årene, noen litt eldre. De utenlandske ser ut til å være studenter, men noen av dem er litt eldre enn vanlig studentalder og har familie. Det er også noen litt eldre damer, og noen middelaldrende. Blanding av hvite og fargede.

Musikk / sang: En afrikansk mann og en asiatisk kvinne leder lovsangen, akkompagnert av piano. De har et slags notestativ/provisorisk talerstol som de står bak. Det er rolige sanger. De fleste kjente lovsanger fra pinsekarismatiske sammenhenger. "This is the day", "Heart of worship" m.m. Litt stivt er det, men kanskje de er preget av de høykirkelige lokalene. Og kulden. Det var i alle fall litt lettere stemning når jeg var her sist sommer. Afrikaneren er iallfall opptatt av at vi skal stå når vi synger.

Møteform / liturgi / møtestil: Som sagt foregår det hele i rolige, og nesten litt reserverte former. Noe som er overraskende i en flerkulturell sammenheng, men ikke så overraskende i en statskirkelig sammenheng. Blandingen av disse to ser jeg i bruken av moderne lovsanger, men også liturgi i form av trosbekjennelse, prest med prestekjole, nattverd osv. Jeg syns som sagt det er litt stivere enn sist. Det er en som har litt opplysninger og bønn som virker litt usikker. Men han sliter litt med engelsken, og blir kanskje litt nervøs av dette (han er norsk).
Jeg får ikke så mye ut av møte før nattverden. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal komme for å observere, men for å delta i gudstjenesten på deres premisser som har den. Så jeg går fram og tar imot nattverden. Utdelingen foregår foran alterringen som resten av gudstjenesten har gjort. Det blir et sterkt øyeblikk for meg når presten ser meg i øynene og sier "This is the body of Christ, broken for you." Det blir noe personlig, direkte og alvorlig ved dette. Etter å dyppet oblatet i vinen, hørt at dette er Jesu blod, og satt meg ned, blir jeg sittende og grunne og be over dette. Det "redder" gudstjenesten for meg, og jeg merker at jeg setter pris på kirkens nattverdsliturgi.

Positive og negative trekk og/eller særegenheter jeg legger merke til: Jeg syns det er litt spesielt med en litt eldre dame som har svære hørselsvern på seg under gudstjenesten. Bekrefter mine fordommer (eller erfaringer) om at det er mye rart i kristne forsamlinger. Men jeg snakker med henne etterpå og hun er en veldig hyggelig dame, som sier raskt at hun er uføretrygdet, så kanskje det er en skade som gjør at hun har dem på?
For øvrig legger jeg merke til at barna, som tydeligvis har egne aktiviteter, kommer inn når nattverden skal være. De får altså være med på denne. Og forsamlingen øker til nesten 35 på et øyeblikk. Et fint trekk at de kommer inn til nattverden. 

Tale / preken: Presten taler over kirkeårets tekster som denne søndagen er: Joh 1,29-34; Jes 12,1-6; Ef 1,7-12 (som blir lest opp av en dame før prekenen, og vist med prosjektor, slik som sangene). Jeg skriver dessverre dette for lenge etter at jeg var der til å huske så mye av talen. Men jeg mener å huske at det ble lagt spesielt vekt på "Se der Guds lam som bærer verdens synd". Jeg husker at det er en sunn og god tale, men at jeg ikke helt får så mye ut av den. Nå kan det ha med at jeg var svært trøtt, og slet med å holde meg våken. Dette kan ikke presten klandres for. Men ikke den helt store inspirasjonen for meg.  

Spesielle opplevelser eller erfaringer. Positive/negative: Jeg har allerede nevnt nattverden som en positiv opplevelse, og at jeg syns den generelle stemningen er litt stiv i forhold til sist jeg var der. Ellers ingenting.


Avslutning: Husker ikke noe spesielt om avslutningen, men husker at vi har trosbekjennelse, at vi ber for forfulgte kristne i Nord-Korea, og at det blir opplysninger om middag til ære for presten og en til som har runde dager i nærmeste framtid. Dette er tydeligvis en delemiddag der folk skal ta med og så skal det spises etter gudstjenesten.

Det sosiale etter møtet: Et ektepar fra Shetlandsøyene snakker litt med meg, og jeg husker henne fra sist jeg var der. Hun snakket da litt om Åndens gaver. Det er en rolig og hyggelig stemning. Det er ikke så mange som snakker med meg, men de som gjør det har jeg fine samtaler med. For øvrig får jeg vite før jeg går ut i januarkulden, at studentjenta som gikk inn foran meg ikke føler seg helt norsk, og lurer på å begynne å gå her fast. Dette forteller hun på klingende rogalandsk. Men hun er altså fra Australia, og har bodd 9 år i Norge.

Totalinntrykk og hva jeg sitter igjen med: Beskrivelsen av selve gudstjenesten oppsummerer vel ganske godt mitt inntrykk. Jeg tror nok stivheten løses opp etter hvert når de flytter ned igjen til de litt mer uformelle lokalene, og det er litt flere som kommer. Mener også at barna var med sist gang og sang bl.a. en sang. Syns det ble litt mer liv når de var til stede. Basert på helhetsinntrykket denne gangen ville jeg gitt terningkast 3, hvis jeg skal sette noe så overfladisk som en karakter på en gudstjeneste (noe jeg har lovet at jeg skal gjøre). Men hadde det vært sist gang hadde de sikkert fått en femmer.

Men dette er en kirke som fyller en funksjon for mennesker som bor i byen og ønsker et flerkulturelt kristent fellesskap der engelsk er språket det kommuniseres på. Så menigheten er absolutt å anbefale. Så håper jeg bare de holder seg i kjelleren. Det var mer uformelt der. Men da var det også sommer, og vi grillet utenfor etterpå